Om u-er og mis-er en sensommerkveld

Det er en uting at hagen min ser ut som et mislykket sommerprosjekt. Jeg ser med misunnelse på naboens uanstrengte forhold til sin uovertreffelige hage. Mens jeg, i min uvitenhet, ikke klarte å luke bort ugress og uhumskheter før jeg mistet all kontroll.

Det er ikke det at naboen jobber uavbrutt med luking. Men sammenlignet med meg er det uunngåelig å ikke bli slått av dissonansen mellom hagene våre.

Den upåklagelige hagen hennes fortjener all skryt. Mens jeg lener meg tilbake i min usle hage, tenker jeg heller på u- og mis- ord. For i den saken er jeg, om ikke uslåelig, i hvert fall vel bevandret.

Og i min uforvarenhet ser jeg minuttene og dagene fly upåaktet hen. Og lukingen går ufravikelig i glemmeboka.

Og hva med deg? Står du ufortørnet midt i kaoset av språklige feller, er det godt med en klar oppskrift. Her er den umistelige regelen for å velge riktig prefiks:

• Bruk u- når noe betyr «IKKE»:

  • U- viser til et fravær av noe, eller det direkte motsatte.

  • Eksempler: usynlig (ikke synlig), urettferdig (ikke rettferdig), ukjent (ikke kjent).

• Bruk mis- når noe betyr «FEIL» eller «DÅRLIG»:

  • Mis- viser til at en handling blir utført galt, eller at en tilstand er dårlig.

  • Eksempler: misforstå (forstå feil), misbruke (bruke galt), misnøye (dårlig følelse).

Kort sagt: Er det ikke til stede? Velg u-.

Har det gått galt? Velg mis-.