Tanker fra en sensor på Norskprøven

Det nærmer seg Norskprøve igjen. Og snart får jeg over 100 skriftlige prøver jeg må si om de er på B2-nivå eller ikke. Jeg vet hva det betyr for hver enkelt. B2 er billetten til autorisasjoner, jobber og videre studier. Mange har brukt flere år på å prøve å bestå B2. Kanskje til og med over 10 ganger. Og kastet bort tusenvis av kroner. Resultatet er ofte en B1. De fleste får det. Men også A2. Og noen klarer også B2, selv om det kan virke umulig noen ganger.

Lærer-hatten min

Jeg er også lærer for flere som har fått B2 og ikke fått B2. Jeg har håpet sammen med dem. Noen vet jeg vil havne i samme B1-bunke som de fleste. Mens med andre blir jeg minst like skuffet som kandidaten selv over resultatet. Jeg var sikker på at B2 var innenfor rekkevidde! Hva gikk galt? Og så er det en utrolig lettelse hver gang det går. Takke-e-posten eller meldingen over et vellykket resultat. Bra jobba! Velfortjent. Det føles litt som jeg hadde eksamen selv, men jeg vet det er kandidaten som har gjort jobben. Kandidaten er klar for verden utenfor. Livet går videre og nye studenter venter.

E-posten først

Hvordan tenker jeg når jeg ser på en tekst? Jeg begynner ofte med e-posten. Er språket ok? Beskriver den situasjonen og kommer den med et løsningsforslag? Er den ryddig og har et passende språk? (Ikke spør meg om "denne e-posten finner meg vel"! Det hører ikke hjemme i en norsk e-post) Kanskje litt for mange ordstillingsfeil? Men den kommuniserer godt. Den er ikke for lang og ikke for kort. En preposisjon som mangler eller et verb på feil plass gjør ikke så mye. Jeg har håp for denne kandidaten, og går videre til den argumenterende teksten.

Tenk før du skriver

Masse ord! Setningene er lange, og ingenting gir mening. Hvor er strukturen, hvor er argumentene? Alt jeg ser er floskler: "Dette er et tema som diskuteres mye i samfunnet i dag." Nei! Det er ikke så mye debatt om det skal være karakterer i barneskolen. Det er faktisk politisk enighet om at det fungerer fint med å få karakterer først på 8. trinn. Ikke er det mye diskusjon om det er lurt å flytte fra foreldrene sine etter videregående, heller. Slike ferdige fraser irriterer meg. Se på oppgaven først. Tenk over om du faktisk har sett et leserinnlegg eller debatt om dette. Hvis du ikke har det, kan du heller ikke si at det blir diskutert mye i avisene eller på TV.

Gode avsnitt

Hva med "For det første" og "For det andre"? Det er helt greit, og trygt å starte et avsnitt med. Men kjære deg! Et argument i avsnittet er nok. Så begrunner du det. Kanskje gir noen eksempler. Gjerne om ekte mennesker som ikke trives i skolen, eller som blir ekstra motiverte av karakterer. Hvis dette er temaet, vel og merke.

Unngå floskler og en irritert sensor

"Hånd i hanske", "alfa og omega" og "til slutt vil jeg si". Slike uttrykk kan fungere muntlig, men i skriftlig må man bruke dem som salt i suppa. For mye, og det ødelegger hele inntrykket. Og hvis du allikevel insisterer på å ha med slike uttrykk, så må du være 100% sikker på at du har forstått det, og at du husker det korrekt. Du kan få en sensor til å smile litt hvis du skriver at "I Norge må alle være sin egen smed", men du får ikke B2...

Avslutt med stil

Til slutt vil jeg si, og det går hånd i hanske med det jeg tidligere har sagt, at det er alfa og omega at dere faktisk får fram deres mening. (Jeg håper du ser hvor unødvendig disse frasene er. Det er bedre å komme til poenget). Ikke skyt deg selv i foten! Sier du at du mener at karakterer er bra fra første klasse, kan du ikke argumentere mot deg selv uten å si hvorfor motargumentene ikke er viktige nok. Og du kan i hvert fall ikke konkludere med noe som du selv skrev at du var mot. Innledningen og argumentene må gå i samme retning. Og hvis du i tillegg har noen riktige leddsetninger, setningsbindere og verbet på riktig plass, kan det hende at du er en av dem som får B2 på neste Norskprøve.