Dagens språkgruff

Er det én ting som irriterer meg, så er det folk som ikke kan forskjellen på subjektsform og objektsform av pronomen. Det gjør vondt dypt inne i sjela. Som norsklærer rydder jeg opp i dette hos elevene mine. Men hva med den millionen av nordmenn som slettes ikke bryr seg om dette vakre fenomenet – et fenomen som gjør språket både tydeligere og mer presist? Jeg kan jo tross alt ikke begynne å rette på en stakkars østfolding jeg overhører på toget, heller.

Noen ting må man bare akseptere. At språket forandrer seg, er tross alt en naturlov. Men er det virkelig nødvendig å klusse med akkurat dette? Jeg kan til og med leve godt med manglende inversjon og samsvarsbøying, men pronomener bør være elementært. Eller kanskje jeg bare må godta at dette blir den nye normalen? Kanskje jeg skal senke skuldrene og slutte å stresse med ennå og enda, eller utvaskingen av forskjellen på kj- og skj-lydene?

Men hva skal jeg irritere meg over da? Blir ikke livet litt fattigere uten språkgruff? Særskrivingsfeil, for eksempel! Det er jo godt å kunne fnise litt av «lamme lår» og «is pinner», og kjenne litt på sin egen uovertreffelighet når man ikke har annet som kan lyse opp hverdagen.